Amy
Navn: Amy
Født: 14. juli 2013
Amy, Amy, Amy.... Amy er et stort kapittel for seg selv. Hun er dessuten en selvskrevet favoritt for meg (selv om jeg er veldig glad i alle kattene mine). Dette er mer hund enn en katt. Hadde denne damen fått velge hadde hun vært rundt meg 24/7.
Amy er den absolutt minste i kullet. Litt over 1 kg i vekt (10 mnd), en liten jævel ut av en annen verden om hun er aldri så lita. For fart er det i snuppa. Den jenta kan holde koken i mange timer før hun legger seg til å sove. Og når hun vil sove vil hun gjerne ligge enten bak nakken min oppå ryggen på sofaen, eller halvt oppå ryggen på sofaen og halvt oppå ene skuldra mi.
Hun skal ha med seg alt. Absolutt alt. Rask er hun også. Åpner du ei dør så får du ikke blunket før hun allerede er forbi den og i det andre rommet. Jeg har en følelse av at jo mindre de er desto raskere er de til beins. Ebby er nok rask hun også, men ikke i nærheten av sin datter.
Amy kommer alltid til å være en spesiell katt for meg. Uredd alt som er. Hun går heller til angrep på støvsugeren enn å flytte seg for den. Hundene får fort vite om de er for voldsomme mot henne når de begynner.
Damen har dessuten en meget sterk vilje. Har hun satt seg noe fore så er det nettopp sånn det blir. Uavhengig av hva jeg skulle mene om den saken. Mine meninger overkjører hun når hun har mulighet for det. Å klippe klør eller børste henne er som regel en kamp om liv og død. Hun er en sint liten pus som mener at det å børste seg eller klippe klør rett og slett er noe tull. Hun gir seg ikke. Det er en kamp helt til jeg er ferdig med det som jeg skal gjøre.
Hvis Amy ikke får viljen sin er hun sur i en lengre periode. Da legger hun seg oppå seksjonen og blir der.
Uansett hva slags dårlige sider Amy har så har hun også så mange gode sider. Hvis hun er løs på rommet mitt om natta så ligger hun på puta ved siden av meg og sover der i tilfelle jeg skulle finne på å klappe henne. Hvis hun synes jeg sover for lenge om morgenen, pirker hun meg forsiktig på nesa til jeg våkner. Da kan du tro damen skal ha kos. Masse kos. Får hun ikke den kose hun vil ha, så tar hun rett og slett tak i armen min og holder den og drar den bort til seg for å få kosen hun skal ha.
Amy er for meg verdens vakreste og akkurat den katten jeg vil ha i hus; uredd, bestemte meninger, kosete, men likevel selvstendig og ikke minst totalt gal katt.
Født: 14. juli 2013
Amy, Amy, Amy.... Amy er et stort kapittel for seg selv. Hun er dessuten en selvskrevet favoritt for meg (selv om jeg er veldig glad i alle kattene mine). Dette er mer hund enn en katt. Hadde denne damen fått velge hadde hun vært rundt meg 24/7.
Amy er den absolutt minste i kullet. Litt over 1 kg i vekt (10 mnd), en liten jævel ut av en annen verden om hun er aldri så lita. For fart er det i snuppa. Den jenta kan holde koken i mange timer før hun legger seg til å sove. Og når hun vil sove vil hun gjerne ligge enten bak nakken min oppå ryggen på sofaen, eller halvt oppå ryggen på sofaen og halvt oppå ene skuldra mi.
Hun skal ha med seg alt. Absolutt alt. Rask er hun også. Åpner du ei dør så får du ikke blunket før hun allerede er forbi den og i det andre rommet. Jeg har en følelse av at jo mindre de er desto raskere er de til beins. Ebby er nok rask hun også, men ikke i nærheten av sin datter.
Amy kommer alltid til å være en spesiell katt for meg. Uredd alt som er. Hun går heller til angrep på støvsugeren enn å flytte seg for den. Hundene får fort vite om de er for voldsomme mot henne når de begynner.
Damen har dessuten en meget sterk vilje. Har hun satt seg noe fore så er det nettopp sånn det blir. Uavhengig av hva jeg skulle mene om den saken. Mine meninger overkjører hun når hun har mulighet for det. Å klippe klør eller børste henne er som regel en kamp om liv og død. Hun er en sint liten pus som mener at det å børste seg eller klippe klør rett og slett er noe tull. Hun gir seg ikke. Det er en kamp helt til jeg er ferdig med det som jeg skal gjøre.
Hvis Amy ikke får viljen sin er hun sur i en lengre periode. Da legger hun seg oppå seksjonen og blir der.
Uansett hva slags dårlige sider Amy har så har hun også så mange gode sider. Hvis hun er løs på rommet mitt om natta så ligger hun på puta ved siden av meg og sover der i tilfelle jeg skulle finne på å klappe henne. Hvis hun synes jeg sover for lenge om morgenen, pirker hun meg forsiktig på nesa til jeg våkner. Da kan du tro damen skal ha kos. Masse kos. Får hun ikke den kose hun vil ha, så tar hun rett og slett tak i armen min og holder den og drar den bort til seg for å få kosen hun skal ha.
Amy er for meg verdens vakreste og akkurat den katten jeg vil ha i hus; uredd, bestemte meninger, kosete, men likevel selvstendig og ikke minst totalt gal katt.