Lovinda's Eager Emma
Navn: Lovinda's Eager Emma
Kallenavn: Dibah eller Lulle
Foreldre: N UCH Spotnik's Quick Quackery x Ridotto Ildegarda
Født: 12. september 2004
Oppdretter: Anne Karin Nyhammer, Kennel Lovinda
Link til oppdretter: Kennel Lovinda
Dibah er min dalmatiner nr 2. Jeg hadde jo Cira fra før av, men kunne tenk meg en hund jeg kunne stille ut litt. Jeg var jo bitt av den utstillingsbasillen.
Jeg lette litt rundt og så at kennel Lovinda ventet et kull vår 2004. Jeg kontaktet Anne Karin Nyhammer for å spørre. Desverre hadde tispen gått tom så noe valper ble det ikke. Men det skulle prøves igjen samme høst med samme kombinasjon. Så hvis jeg var intressert så kunne jeg kontakte dem igjen høsten samme år. Jeg ville jo gjerne ha en dalmis til så jeg ville kontakte dem igjen.
Høsten kom og jeg fikk en bekreftelse på at nå var tispen drektig. Da var det bare å smøre seg med mer tålmodighet og vente til fødsel og til valpene var leveringsklare.
Valpene kom og nå begynte ventetiden til at min mor og jeg kunne reise til Bergen å hente hjem et lite nurk. Aldri i mitt liv har 8 uker gått så døsens sakte. Anne Karin hadde plukket ut ei pen sortprikkete tispe til oss. Lovinda's Equal Elli.
November kom og min mor og jeg satte oss på toget fra Elverum til Bergen. Vi startet tidlig om morgenen. Det var noen timer venting i Oslo. Var i Bergen ved 11 tiden på kvelden. Snakk om å være slitne.
Rune Nyhammer hentet oss på togstasjonen. Regnet gjorde det også. Men heldigvis ikke så kaldt der som det var i Elverum. Der var det tross alt kuldegrader.....
Valpene våknet med en gang vi kom inn. Fikk hilse på de voksne hundene og etterhvert de små. Fikk så kose litt med den valpen vi skulle ha med oss hjem.
Dibah var i utgangspunktet ikke den valpen vi skulle ha. Vi skulle egentlig ha Lovinda's Equal Elly, Era. Era ble med oss hjem til kalde Våler. Desverre var ikke Era hos oss så lenge. Hun døde 11 uker gammel. Mer vil komme på minnesiden.
Det ble til at vi fikk Dibah hjem til oss. Datteren til Anne Karin kom med Dibah til Gardermoen. Jeg glemmer aldri det uttrykket på den lille valpen. Dibah satt i en bag og tittet storøyd rundt seg. Vrdens herligste lille valp.
Å få Dibah i hus var den rake motsetningen av Era. Dibah var og er fortsatt roligheten selv. Era var mye mer aktiv og sov lite, med tanke på sykdommen så er kanskje ikke det så rart heller.
Dibah er en dalmatiner som krever minimalt. Dibah trives aller best om hun får sove under dyna. Hun trives aller best inne foran ovnen eller i sofaen. Kommer det besøk hit skal Dibah oppi fanget dems og sove der. Det finnes ikke bråk etter Dibah.
Dibah varsler gjerne om ulyder. Er det eneste bråken hun lager også. Ellers elsker hun lekene sine og en gang i blant kan hun finne på å klikke ute, men aller helst gjør hun sitt nødne ute og forter seg inn igjen. Kan jo hende hun går glipp av sengeplassen vettu.....
Dibah er blitt mammas hund. Dibah er totalt avhengig av henne og skilles ikke derfra frivillig for å si det sånn. Dibahs beste venn er Whilma. Disse 2 er uadskillelige.
Dibah stilles ikke ut noe særlig. Rett og slett fordi hun hater utstillinger og fordi Tascha går i samme klasse. Jeg tvinger aldri en hund til å gå rundt i ringen om den absolutt ikke vil.
Dibah er en dalmatiner med stor D, samtidig som hun har roligeten til myndene:) Herlig jente!
Kallenavn: Dibah eller Lulle
Foreldre: N UCH Spotnik's Quick Quackery x Ridotto Ildegarda
Født: 12. september 2004
Oppdretter: Anne Karin Nyhammer, Kennel Lovinda
Link til oppdretter: Kennel Lovinda
Dibah er min dalmatiner nr 2. Jeg hadde jo Cira fra før av, men kunne tenk meg en hund jeg kunne stille ut litt. Jeg var jo bitt av den utstillingsbasillen.
Jeg lette litt rundt og så at kennel Lovinda ventet et kull vår 2004. Jeg kontaktet Anne Karin Nyhammer for å spørre. Desverre hadde tispen gått tom så noe valper ble det ikke. Men det skulle prøves igjen samme høst med samme kombinasjon. Så hvis jeg var intressert så kunne jeg kontakte dem igjen høsten samme år. Jeg ville jo gjerne ha en dalmis til så jeg ville kontakte dem igjen.
Høsten kom og jeg fikk en bekreftelse på at nå var tispen drektig. Da var det bare å smøre seg med mer tålmodighet og vente til fødsel og til valpene var leveringsklare.
Valpene kom og nå begynte ventetiden til at min mor og jeg kunne reise til Bergen å hente hjem et lite nurk. Aldri i mitt liv har 8 uker gått så døsens sakte. Anne Karin hadde plukket ut ei pen sortprikkete tispe til oss. Lovinda's Equal Elli.
November kom og min mor og jeg satte oss på toget fra Elverum til Bergen. Vi startet tidlig om morgenen. Det var noen timer venting i Oslo. Var i Bergen ved 11 tiden på kvelden. Snakk om å være slitne.
Rune Nyhammer hentet oss på togstasjonen. Regnet gjorde det også. Men heldigvis ikke så kaldt der som det var i Elverum. Der var det tross alt kuldegrader.....
Valpene våknet med en gang vi kom inn. Fikk hilse på de voksne hundene og etterhvert de små. Fikk så kose litt med den valpen vi skulle ha med oss hjem.
Dibah var i utgangspunktet ikke den valpen vi skulle ha. Vi skulle egentlig ha Lovinda's Equal Elly, Era. Era ble med oss hjem til kalde Våler. Desverre var ikke Era hos oss så lenge. Hun døde 11 uker gammel. Mer vil komme på minnesiden.
Det ble til at vi fikk Dibah hjem til oss. Datteren til Anne Karin kom med Dibah til Gardermoen. Jeg glemmer aldri det uttrykket på den lille valpen. Dibah satt i en bag og tittet storøyd rundt seg. Vrdens herligste lille valp.
Å få Dibah i hus var den rake motsetningen av Era. Dibah var og er fortsatt roligheten selv. Era var mye mer aktiv og sov lite, med tanke på sykdommen så er kanskje ikke det så rart heller.
Dibah er en dalmatiner som krever minimalt. Dibah trives aller best om hun får sove under dyna. Hun trives aller best inne foran ovnen eller i sofaen. Kommer det besøk hit skal Dibah oppi fanget dems og sove der. Det finnes ikke bråk etter Dibah.
Dibah varsler gjerne om ulyder. Er det eneste bråken hun lager også. Ellers elsker hun lekene sine og en gang i blant kan hun finne på å klikke ute, men aller helst gjør hun sitt nødne ute og forter seg inn igjen. Kan jo hende hun går glipp av sengeplassen vettu.....
Dibah er blitt mammas hund. Dibah er totalt avhengig av henne og skilles ikke derfra frivillig for å si det sånn. Dibahs beste venn er Whilma. Disse 2 er uadskillelige.
Dibah stilles ikke ut noe særlig. Rett og slett fordi hun hater utstillinger og fordi Tascha går i samme klasse. Jeg tvinger aldri en hund til å gå rundt i ringen om den absolutt ikke vil.
Dibah er en dalmatiner med stor D, samtidig som hun har roligeten til myndene:) Herlig jente!
Dibah fikk sovne inn 17. januar 2018. Hun ble 13 år. Hun hadde jursvulster som utviklet seg. Hun holdt seg godt i sitt liv og var aldri syk utenom noen skader og en infeksjon i øret. Ellers var vi skjelden hos vetrinær pga sykdom. Kun for vaksiner og helsesjekk. Dibah var en flott dalmatiner; En roligere dam må jeg nok lete lenge etter. Hun er dypt savnet.