Lovinda's Equal Elly
Navn: Lovinda's Equal Elly
Kallenavn: Era
Foreldre: N UCH Spotnik's Quick Quackery x Ridotto Ildegarda
Født/død: 12. september 2004 / 25. november 2004
Oppdretter: Anne Karin Nyhammer, Kennel Lovinda
Link til oppdretter: Kennel Lovinda
Era var kullsøster til Dibah. Så der ligger samme historie i bakgrunn om at jeg ønsket en dalmatiner å stille litt ut.
Historien ender desverre meget tragisk. Era var hos oss kun i 2-3 uker. Når vi fikk Era i hus var ting bare helt fantastisk. Til og med Cira elsket henne. Cira som aldri lot noen ligge inntil seg lot Era få gjøre nettopp det hun ville med Cira. De andre hundene forgudet henne også.
Ikke lenge etter at vi fikk Era i hus la jeg merke til at det bulet ut en ganske stor kul på ene siden. Dessuten beit Era veldig mye. Valper biter jo mye generelt, men Era var ekstra ille. Jeg husker jeg satt i hjørnesofaen med bordet trykket godt inntil for at Era ikke skulle komme bort til meg. Jeg hadde blødende bitemerker etter henne daglig. Det var grusomt å ha en sånn valp i hus. Jeg kunne gå over gulvet kun når Era sov. Å ha beina på gulvet kunne jeg heller ikke. De fikk samme behandling som mine armer.
Men uansett hvor mye den valpen beit, var jeg like glad i henne. Når jeg satt ved pc'en lå hun ved siden av under bordet. Der lå hun og Donna trofast hele tiden. Desverre ble livet med Era så alt for kort. Vi fikk aldri knyttet noe sterkt bånd.
Den dagen hun døde tisset hun på gulvet. Og det var nesten rent blod det som kom. Vi ringte vetrinæren og fikk time samme dag. Jeg bemerket på kontoret der at Era hadde en stor kul på ene siden. Vetrinæren syntes også denne var veldig stor. Det ble tatt røntken av henne og man kunne se misdannelser i nyrene. Era hadde nyrekreft.
Jeg måtte ta valget om å la vesla sove inn eller la henne få være noen dager til hos oss. Jeg visste hvor ille Era beit og det var nok mest sannsynlig pga sterke smerter. Jeg valgte å la det lille nurket få sovne inn der og da. Det var grusomt å ringe til Anne Karin Nyhammer å fortelle at jeg måtte avlive valpen jeg hadde kjøpt av dem pga kreft. Jeg satt med Era på fanget når hun sovnet inn.
Obduksjonen noen dager etter bekreftet at det var kreft. Den hadde spredd seg til den andre nyren og deler av den ene lungen.
Takk Anne Karin og Rune Nyhammer for å ha gitt oss en så søt og god valp. Ikke for å glemme den forståelsen, støtten og omtanken dere viste. Takk også for å ha latt oss få Dibah inn i flokken. En mer herlig hund skal man lete meget lenge etter.
Kallenavn: Era
Foreldre: N UCH Spotnik's Quick Quackery x Ridotto Ildegarda
Født/død: 12. september 2004 / 25. november 2004
Oppdretter: Anne Karin Nyhammer, Kennel Lovinda
Link til oppdretter: Kennel Lovinda
Era var kullsøster til Dibah. Så der ligger samme historie i bakgrunn om at jeg ønsket en dalmatiner å stille litt ut.
Historien ender desverre meget tragisk. Era var hos oss kun i 2-3 uker. Når vi fikk Era i hus var ting bare helt fantastisk. Til og med Cira elsket henne. Cira som aldri lot noen ligge inntil seg lot Era få gjøre nettopp det hun ville med Cira. De andre hundene forgudet henne også.
Ikke lenge etter at vi fikk Era i hus la jeg merke til at det bulet ut en ganske stor kul på ene siden. Dessuten beit Era veldig mye. Valper biter jo mye generelt, men Era var ekstra ille. Jeg husker jeg satt i hjørnesofaen med bordet trykket godt inntil for at Era ikke skulle komme bort til meg. Jeg hadde blødende bitemerker etter henne daglig. Det var grusomt å ha en sånn valp i hus. Jeg kunne gå over gulvet kun når Era sov. Å ha beina på gulvet kunne jeg heller ikke. De fikk samme behandling som mine armer.
Men uansett hvor mye den valpen beit, var jeg like glad i henne. Når jeg satt ved pc'en lå hun ved siden av under bordet. Der lå hun og Donna trofast hele tiden. Desverre ble livet med Era så alt for kort. Vi fikk aldri knyttet noe sterkt bånd.
Den dagen hun døde tisset hun på gulvet. Og det var nesten rent blod det som kom. Vi ringte vetrinæren og fikk time samme dag. Jeg bemerket på kontoret der at Era hadde en stor kul på ene siden. Vetrinæren syntes også denne var veldig stor. Det ble tatt røntken av henne og man kunne se misdannelser i nyrene. Era hadde nyrekreft.
Jeg måtte ta valget om å la vesla sove inn eller la henne få være noen dager til hos oss. Jeg visste hvor ille Era beit og det var nok mest sannsynlig pga sterke smerter. Jeg valgte å la det lille nurket få sovne inn der og da. Det var grusomt å ringe til Anne Karin Nyhammer å fortelle at jeg måtte avlive valpen jeg hadde kjøpt av dem pga kreft. Jeg satt med Era på fanget når hun sovnet inn.
Obduksjonen noen dager etter bekreftet at det var kreft. Den hadde spredd seg til den andre nyren og deler av den ene lungen.
Takk Anne Karin og Rune Nyhammer for å ha gitt oss en så søt og god valp. Ikke for å glemme den forståelsen, støtten og omtanken dere viste. Takk også for å ha latt oss få Dibah inn i flokken. En mer herlig hund skal man lete meget lenge etter.