Doffen
Navn: Doffen
Født/død: 13. juli 1994 / 9. mars 2007
Doffen var katt nor 2 i hus. Fra før av hadde vi Pusur. Doffen var helt hvit. Unntaket var 5-6 svarte hår oppå hodet som etterhvert forsvant når han passerte 2 år.
Doffen kom til oss fordi han ikke hadde det noe godt der han kom fra. De hadde overhode ikke vært snille med ham. Noe som merkets godt når han kom i hus. Doffen var livredd og bodde de 3 første dagene under spisestuebordet. Så kom gjennombruddet: Han luktet på meg!
Jeg var så glad over å endelig få kontakt med ham. Fra den dagen forstod han at vi ikke kom til å gjøre han noe vondt. Han ble verdens største kosegris. Og han snakket. Han snakket noe så voldsomt. Nesten like ille som Pippin til tider.
Doffen ble hjemmekatten. Han gikk ikke langt unna huset før han ville inn til matskålen sin.
Doffen var dessuten ei "vaktbikkje". Han sa tydelig ifra om det var mennesker i hus som man ikke kunne stole på. Da satt han foran vedkommende og knurret på dem. Ellers var Doffen snillheten selv.
Han stolte aldri på fremmede, men oss forgudet han opp og ned.
Doffen elsket hundene og gikk gjerne mellom dem for å kose dem skikkelig. Noen favoritt av hundene hadde han ikke. Han likte absolutt alle sammen...
Doffen sovnet stille inn 9. mars 2007 pga nyresvikt.
Født/død: 13. juli 1994 / 9. mars 2007
Doffen var katt nor 2 i hus. Fra før av hadde vi Pusur. Doffen var helt hvit. Unntaket var 5-6 svarte hår oppå hodet som etterhvert forsvant når han passerte 2 år.
Doffen kom til oss fordi han ikke hadde det noe godt der han kom fra. De hadde overhode ikke vært snille med ham. Noe som merkets godt når han kom i hus. Doffen var livredd og bodde de 3 første dagene under spisestuebordet. Så kom gjennombruddet: Han luktet på meg!
Jeg var så glad over å endelig få kontakt med ham. Fra den dagen forstod han at vi ikke kom til å gjøre han noe vondt. Han ble verdens største kosegris. Og han snakket. Han snakket noe så voldsomt. Nesten like ille som Pippin til tider.
Doffen ble hjemmekatten. Han gikk ikke langt unna huset før han ville inn til matskålen sin.
Doffen var dessuten ei "vaktbikkje". Han sa tydelig ifra om det var mennesker i hus som man ikke kunne stole på. Da satt han foran vedkommende og knurret på dem. Ellers var Doffen snillheten selv.
Han stolte aldri på fremmede, men oss forgudet han opp og ned.
Doffen elsket hundene og gikk gjerne mellom dem for å kose dem skikkelig. Noen favoritt av hundene hadde han ikke. Han likte absolutt alle sammen...
Doffen sovnet stille inn 9. mars 2007 pga nyresvikt.