St. Hallvard's Saladin
Navn: St. Hallvard's Saladin
Kallenavn: Pippin
Foreldre: St. Hallvards Messias x Mariol's Nora
Født: 6. mai 2008
Oppdretter: Evelyn Wik, St. Hallvard
Link til oppdretter: St. Hallvard
Pippin tha cat! Jepp han er katta i hus. Eller egentlig minner han mer om en hund enn en katt.
Pippin kom til oss i juli 2008. Mamma har alltid øsnket seg en siameser. Nå fikk hun endelig en.
Evelyn er en meget koselig oppdretter. Hun ordnet alt for oss og sendte Pippin på flyet til Gardermoen. Vi hentet ham på Gradermoen og det første møtet var vel heller veldig overraskende. Noe mer hva jeg syntes om han der og da skal jeg la være tror jeg, I fare for å såre en eller annen:P
Det jeg måtte var jo å lære å leve med en siameser. Ikke min favorittrasekatt, men jeg lærte meg fort å leve med denne helt spesielle rasen.
Men siameseren er egentlig en ganske morsom rase. De finner på det utroligste og snakker noe helt vannvittig. Pippin er intet unntak. Sier man noe til den katten så snakker han i vei. Han svarer uansett.
Men det er forskjell på lydene hans. Når han er misfornøyd med noe så mjauer han langt og dypt. Kjefter han på hundene høres han ut som en sau. Når har jakter fluer lager han klikke lyder. Og når han ikke er så veldig intressert i å snakke, trykker han på en måte når han snakker. Og har man vært borte fra ham en stund så snakker han høylydt. Da er mjauene så høye og lange at det er helt umulig å høre hva andre folk sier.
Jepp dette er katten som snakker. Han elsker hundene og går gjerne inntil dem for å kose med dem. Han beste venn er Ebbi. Etter at hun kom i hus har Pippin blitt kattungen igjen. Anubis har gått over til de voksne rekker og bryr seg ikke så mye med leking lengre. Ebbi derimot elsker å leke, noe som passer Pippin helt utmerket.
Det er aldri kjedelig i huset når man har en siameser boende sammen med en;)
Kallenavn: Pippin
Foreldre: St. Hallvards Messias x Mariol's Nora
Født: 6. mai 2008
Oppdretter: Evelyn Wik, St. Hallvard
Link til oppdretter: St. Hallvard
Pippin tha cat! Jepp han er katta i hus. Eller egentlig minner han mer om en hund enn en katt.
Pippin kom til oss i juli 2008. Mamma har alltid øsnket seg en siameser. Nå fikk hun endelig en.
Evelyn er en meget koselig oppdretter. Hun ordnet alt for oss og sendte Pippin på flyet til Gardermoen. Vi hentet ham på Gradermoen og det første møtet var vel heller veldig overraskende. Noe mer hva jeg syntes om han der og da skal jeg la være tror jeg, I fare for å såre en eller annen:P
Det jeg måtte var jo å lære å leve med en siameser. Ikke min favorittrasekatt, men jeg lærte meg fort å leve med denne helt spesielle rasen.
Men siameseren er egentlig en ganske morsom rase. De finner på det utroligste og snakker noe helt vannvittig. Pippin er intet unntak. Sier man noe til den katten så snakker han i vei. Han svarer uansett.
Men det er forskjell på lydene hans. Når han er misfornøyd med noe så mjauer han langt og dypt. Kjefter han på hundene høres han ut som en sau. Når har jakter fluer lager han klikke lyder. Og når han ikke er så veldig intressert i å snakke, trykker han på en måte når han snakker. Og har man vært borte fra ham en stund så snakker han høylydt. Da er mjauene så høye og lange at det er helt umulig å høre hva andre folk sier.
Jepp dette er katten som snakker. Han elsker hundene og går gjerne inntil dem for å kose med dem. Han beste venn er Ebbi. Etter at hun kom i hus har Pippin blitt kattungen igjen. Anubis har gått over til de voksne rekker og bryr seg ikke så mye med leking lengre. Ebbi derimot elsker å leke, noe som passer Pippin helt utmerket.
Det er aldri kjedelig i huset når man har en siameser boende sammen med en;)