City Kid's Dancing Queen
Navn: City Kid's Dancing Queen
Kallenavn: Tascha, Pus eller Tusle Tasle
Født: 2. oktober 2006
Foreldre: Multivinner og multi CH Bell-A-Mir's Elegans Envoy x S UCH City Kid's Amazing Grace
Oppdretter: Annelie Andersson, Kennel City Kid
Link til oppdretter: Kennel Ciry Kid
Tascha kom til oss desember 2006. En feit, liten og gal valp.....
Jeg var på jakt etter min 3. dalmatiner. Dibah likte jo ikke ringen og Cira var overhode ikke en utstillingshund. Så ettersom jeg var bitt av utstillingsbasillen hadde jeg lyst på en hund jeg kanskje kunne stille ut og som kanskje kunne gjøre det bra i ringen.
Jeg kontaktet Helle Høie, Kennel Spotnik, ettersom hun hadde et kull da. Hun hadde akkurat solgt den siste tispen i kullet. Men hun visste om en fantastisk vakker valp i Sverige. Helle var eier av hannhunden som var brukt på det kullet.
Jeg kontaktet Annelie Anderson, Kennel City Kid. Og hun hadde fortsatt ei tispe igjen. Min mor og jeg bestemte oss for å reise til Karlstad for å ta en nærmere titt på denne valpen. Når vi da endelig finner veien til oppdretter (etter uendelig mange telefonsamtaler som til slutt endte med at hun måtte hente oss) ble vi møtt av en gjeng herlige dalmatinere. Mor og bestemor stod sammen med valpene og tok godt i mot oss.
Vi tok en rask tiit på Tascha og hun ble med oss hjem. Vi hadde tatt med Whilma ettersom baktanken med Tascha var at hun skulle få en venn å leke med etter Zorbas død.
Tascha sov det meste av veien hjem. Hun møtte de andre hundene og skled inn i flokken med en gang. Tascha var overhode ikke redd dem og viste samtidig at hun var valp så hun ville bare leke og ikke sloss. Jepp, Tascha kom inn i flokken som en virvelvind...
Tascha ble med en gang en del av flokken. Taschas første mnd i hus var mer eller mindre et mareritt for meg. Tascha sov kun i løpet av natta. På dagtid var hun en eksplosjon av energi som endevendte hele huset. Å sove på dagtid var noe hun absolutt aldri gjorde.
Om natta lå hun i senga sammen med meg og sov over halsen min. Hun nektet å ligge andre steder enn over halsen min. Tross alt hadde jeg jo pulsen min der, så sant hun ikke stoppet den.... Og valper liker jo å høre pulsslagene til moren sin. Er en måte å berolige seg på.
Når Tascha ble 6 mnd snudde det plutselig helt. Hun ble roligere og fant ut at det var litt greit å sove om dagen likevel. Endelig kunne vi slappe av litt å:P
I dag er Tascha en herlig hund. Hun er balanser, glad, ivrig til å jobbe og lære, og det beste av alt: Hun er blitt den utstillingshunden jeg alltid har drømt om! Tascha want masse som valp og fortsatte med dette når hun ble voksen. Enda mangler hun det siste store certet, men en dag vil vi ha det i boks også.
Tascha er en meget typisk dalmatiner. Gal selvfølgelig, og hun har en overflod av energi som er typisk for de aller fleste dalmatinere. Altså den strake motsetningen av Dibah.
Tascha elsker alt og alle som hun treffer på: Barn, voksne, valper og voksne hunder. Hvis det er en hund som går på henne, står hun der og venter til den andre hunden er ferdig. Så går hun sin vei. Tascha har aldri bitt noen ande hunder. Aldri fremprovosert en slosskamp. Hun biter selv ikke når de andre hundene vil ha maten hennes. Hun bare lar dem gjøre det. Det samme med oss eller fremmede. Hun bare lar de ta maten uten noe videre oppstyr.
Uansett hvor vi reiser er tascha alltid rolig. Hun sovner på bakken eller gulvet om hun finner det for godt. Bryr seg ikke om alt det bråket som eventuelt måtte være rundt henne. Tascha er bare rett og slett en perfekt hund på alle måter.
Tascha er også skravlebøtta her i hus. Når hun først setter i gang med å snakke er det umulig å få henne til å slutte. Så hun og Pippin (mammas katt, siameser) er flotte å ha i hus når de begynner å "kjefte" på hverandre:P
Kallenavn: Tascha, Pus eller Tusle Tasle
Født: 2. oktober 2006
Foreldre: Multivinner og multi CH Bell-A-Mir's Elegans Envoy x S UCH City Kid's Amazing Grace
Oppdretter: Annelie Andersson, Kennel City Kid
Link til oppdretter: Kennel Ciry Kid
Tascha kom til oss desember 2006. En feit, liten og gal valp.....
Jeg var på jakt etter min 3. dalmatiner. Dibah likte jo ikke ringen og Cira var overhode ikke en utstillingshund. Så ettersom jeg var bitt av utstillingsbasillen hadde jeg lyst på en hund jeg kanskje kunne stille ut og som kanskje kunne gjøre det bra i ringen.
Jeg kontaktet Helle Høie, Kennel Spotnik, ettersom hun hadde et kull da. Hun hadde akkurat solgt den siste tispen i kullet. Men hun visste om en fantastisk vakker valp i Sverige. Helle var eier av hannhunden som var brukt på det kullet.
Jeg kontaktet Annelie Anderson, Kennel City Kid. Og hun hadde fortsatt ei tispe igjen. Min mor og jeg bestemte oss for å reise til Karlstad for å ta en nærmere titt på denne valpen. Når vi da endelig finner veien til oppdretter (etter uendelig mange telefonsamtaler som til slutt endte med at hun måtte hente oss) ble vi møtt av en gjeng herlige dalmatinere. Mor og bestemor stod sammen med valpene og tok godt i mot oss.
Vi tok en rask tiit på Tascha og hun ble med oss hjem. Vi hadde tatt med Whilma ettersom baktanken med Tascha var at hun skulle få en venn å leke med etter Zorbas død.
Tascha sov det meste av veien hjem. Hun møtte de andre hundene og skled inn i flokken med en gang. Tascha var overhode ikke redd dem og viste samtidig at hun var valp så hun ville bare leke og ikke sloss. Jepp, Tascha kom inn i flokken som en virvelvind...
Tascha ble med en gang en del av flokken. Taschas første mnd i hus var mer eller mindre et mareritt for meg. Tascha sov kun i løpet av natta. På dagtid var hun en eksplosjon av energi som endevendte hele huset. Å sove på dagtid var noe hun absolutt aldri gjorde.
Om natta lå hun i senga sammen med meg og sov over halsen min. Hun nektet å ligge andre steder enn over halsen min. Tross alt hadde jeg jo pulsen min der, så sant hun ikke stoppet den.... Og valper liker jo å høre pulsslagene til moren sin. Er en måte å berolige seg på.
Når Tascha ble 6 mnd snudde det plutselig helt. Hun ble roligere og fant ut at det var litt greit å sove om dagen likevel. Endelig kunne vi slappe av litt å:P
I dag er Tascha en herlig hund. Hun er balanser, glad, ivrig til å jobbe og lære, og det beste av alt: Hun er blitt den utstillingshunden jeg alltid har drømt om! Tascha want masse som valp og fortsatte med dette når hun ble voksen. Enda mangler hun det siste store certet, men en dag vil vi ha det i boks også.
Tascha er en meget typisk dalmatiner. Gal selvfølgelig, og hun har en overflod av energi som er typisk for de aller fleste dalmatinere. Altså den strake motsetningen av Dibah.
Tascha elsker alt og alle som hun treffer på: Barn, voksne, valper og voksne hunder. Hvis det er en hund som går på henne, står hun der og venter til den andre hunden er ferdig. Så går hun sin vei. Tascha har aldri bitt noen ande hunder. Aldri fremprovosert en slosskamp. Hun biter selv ikke når de andre hundene vil ha maten hennes. Hun bare lar dem gjøre det. Det samme med oss eller fremmede. Hun bare lar de ta maten uten noe videre oppstyr.
Uansett hvor vi reiser er tascha alltid rolig. Hun sovner på bakken eller gulvet om hun finner det for godt. Bryr seg ikke om alt det bråket som eventuelt måtte være rundt henne. Tascha er bare rett og slett en perfekt hund på alle måter.
Tascha er også skravlebøtta her i hus. Når hun først setter i gang med å snakke er det umulig å få henne til å slutte. Så hun og Pippin (mammas katt, siameser) er flotte å ha i hus når de begynner å "kjefte" på hverandre:P
Tascha døde desverre 22. juli 2016. Hun hadde kreft og det var bare et tidsspørsmål når hun måtte få slippe. Det ble så utrolig stille i huset etter at hun døde. Hun savnes stort og vil alltid bli husket for sitt vesen.