Atilla
Navn: Atilla
Født: 14. juli 2013
Atilla the warrior! En snakkesalig katt som har fått stemmen til alle sammen i kullet. En klump som bare vil ha masse kos og kjærlighet.
Atilla er eventyreren i flokken. Han er ikke redd for noe (bortsett fra støvsugeren) og er en aktiv og leken katt. Med Atilla i hus er det aldri kjedelig, han finner på det meste og slår gjerne av en prat med deg.
En kosekatt kan man vel også kalle han, for han sier aldri nei til å bli klappet og kost med, før vi så finner ut at vi skal bølle litt og hopper litt rundt og leker sisten med deg.
Får han ikke kosen han vil ha så biter han deg, men ikke så det gjør vondt. Det er bare for å få oppmerksomheten din. Han maler like høyt som en motorsag. Det durer i han så man hører det lange veier.
Som liten var Atilla en atletiker. Han var både slank og elegant. Nå kan man vel heller si at han er en klump og uelegant. Faller gjerne ned der han balanserer.
Det var mamma som gav Atilla sitt navn. Den dagen han ble født var han den aller minste i kullet. Han spiste godt og la på seg, men likevel var han den som var senest utviklet. Når han var en uke oppdaget jeg et stort sår på halsen som væsket gul guffe. Det ble renset og vasket godt. Jeg trodde kanskje det var Ebbi som ikke ville ha han noe mer, men heldigvis tok jeg feil der. Bare noen dager etter så var såret grodd. Han var 14 dager gammel når han åpnet øynene sine. Da hadde søsknene hans allerede hatt øynene oppe i 1 uke. Det sier litt om hvor tregt utviklet han var.
Men nå er han den nest største av dem alle og er aktiv og fantastisk gutt. Han slår gjerne av en prat med deg når du byr han muligheten.
Født: 14. juli 2013
Atilla the warrior! En snakkesalig katt som har fått stemmen til alle sammen i kullet. En klump som bare vil ha masse kos og kjærlighet.
Atilla er eventyreren i flokken. Han er ikke redd for noe (bortsett fra støvsugeren) og er en aktiv og leken katt. Med Atilla i hus er det aldri kjedelig, han finner på det meste og slår gjerne av en prat med deg.
En kosekatt kan man vel også kalle han, for han sier aldri nei til å bli klappet og kost med, før vi så finner ut at vi skal bølle litt og hopper litt rundt og leker sisten med deg.
Får han ikke kosen han vil ha så biter han deg, men ikke så det gjør vondt. Det er bare for å få oppmerksomheten din. Han maler like høyt som en motorsag. Det durer i han så man hører det lange veier.
Som liten var Atilla en atletiker. Han var både slank og elegant. Nå kan man vel heller si at han er en klump og uelegant. Faller gjerne ned der han balanserer.
Det var mamma som gav Atilla sitt navn. Den dagen han ble født var han den aller minste i kullet. Han spiste godt og la på seg, men likevel var han den som var senest utviklet. Når han var en uke oppdaget jeg et stort sår på halsen som væsket gul guffe. Det ble renset og vasket godt. Jeg trodde kanskje det var Ebbi som ikke ville ha han noe mer, men heldigvis tok jeg feil der. Bare noen dager etter så var såret grodd. Han var 14 dager gammel når han åpnet øynene sine. Da hadde søsknene hans allerede hatt øynene oppe i 1 uke. Det sier litt om hvor tregt utviklet han var.
Men nå er han den nest største av dem alle og er aktiv og fantastisk gutt. Han slår gjerne av en prat med deg når du byr han muligheten.