Justso Dali's Burnin' Giraffee
Navn: Justo Dali's Burnin' Giraffee
Kallenavn: Zhara
Foreldre:
Født: 6. juni 2011
Oppdretter: Camilla Colleen, Sverige
Link til oppdretter:
Ja, hva skal man si om Zhara? Kan vel begynne med hvordan hun havnet her i huset. Mamma hadde veldig lyst på en hjortehund. Hun ville nemlig ha en rolig hund som tok livet med ro. Og jeg skal love deg at det var nettopp det hun fikk også. Vi fant endelig en oppdretter som hadde hjortehundvalper for salgs. Etter mange sporsmål og mange mail så bestemte vi oss for at jo dette var rasen som mamma skulle ha. Da var det å planlegge reisen da. Camilla Colleen holdt nemlig til nede i Kristianstad som er nesten helt i sør i Sverige. 20 timer tur/retur med bil...
Vi reiste på en tirsdagsnatt, halvveis uthvilte. Nedover Sverige bar det. Motorvei, hompevei, grusvei, halvt asfaltert vei, høy fartsgrense, lav fartsgrense, ja you name it! Det bar avsted og til sist kom vi frem til oppdretter. Hører med til historien at vi måtte kjøre bra feil en stund før vi fant frem. Men stolt da vi parkerte på gårdsplassen til oppdretter ;) (det var til og med jeg som kjørte...).
Oppdretter kom rett fra vetrinæren med 2 av valpene og da Zhara kom ut av bilen gikk hun rett bort til oss for å hilse på oss. Jeg fikk et tungekyss uten like (etter videre ikke noe særlig pris på det altså...), og dermed var det gjort. Zhara ble med oss videre hjem. 24 timer senere (fra da vi startet utenfor huset) var vi vel hjemme med nurket. Det "lille" vesnet (hun var allerede da nesten like stor som Whilma) sovna med et snork på gulvet, etter en liten porsjon med mat.
Dagen etter fikk alle hundene hilse på henne og det var noe hun tok helt med ro. Skummelt? Ja, liksom.... Hundene var bare kjempekule som vi kunne leke med.
Zhara var og er en utrolig lat hund. Det skal mye til før hun blir redd noe. Tror nesten ikke jeg har funnet ut hva hun er kjemperedd for. Jojo, hestene er hun ikke så glad i, men er vel det eneste også. Zhara ser bare på verden som oksen Ferdinand gjorde. Får vi sitte eller ligge på et behagelig sted så er livet bare helt fantastisk. Dere kan jo tro det er god plass i senga vår når hun har funnet seg til rette.... Hun tar jo gjerne halve senga selv. Størrelsen sier vel kanskje litt når hun er nærmere 1.70m når hun står på 2 og strekker seg ut.
Zhara er en veldig snill hund. Lite lyd i henne (bortsett fra når hun snorker høylydt), lite bråk inne (det er hun nemlig for lat til) og generelt en hund man ikke merker, så sant hun da ikke bestemmer seg for å kose. Dette skjer på det mest brutale vis; Vi labber oss opp i sofaen, vi bryr oss ikke om det ligger noe der, så setter vi oss gjerne i fanget om vi får mulighet eller slenger en labb der det faller seg inn. Hodet slenger vi dit vi finner det for godt, bare det er i nærheten av et ansikt eller en hånd.
Å stille henne er jo også en utfordring i seg selv. For å løpe rundt i ringen er jo ganske så slitsomt. Å stå rolig kan vi da ikke finne på når det er en dommer der. Tenk at dommeren kan kose! Er det noe Zhara elsker så er det nettopp det å kose. Det er nok med å se på henne så tror hun at man skal kose med henne. Redd folk er hun hvertfall ikke. Samme om de er små eller store, de har hender som kan klø.
Det er vel det meste å si om Zhara. Lat, bedagelig, snill og rolig hund :) Angrer ikke på valget av rase hvertfall. men en rase hvor alle og enhver er det nok ikke. Det blir aldri en lydighetshund, da de er stae som esler og personligheten til en katt. Når vi roper på Zhara så tar det lang tid før hun reagerer. Det er alltid "Jada, jeg kommer. Jeg skal bare...." Men liker man myndene er hjortehund en super hund å ha :)
Kallenavn: Zhara
Foreldre:
Født: 6. juni 2011
Oppdretter: Camilla Colleen, Sverige
Link til oppdretter:
Ja, hva skal man si om Zhara? Kan vel begynne med hvordan hun havnet her i huset. Mamma hadde veldig lyst på en hjortehund. Hun ville nemlig ha en rolig hund som tok livet med ro. Og jeg skal love deg at det var nettopp det hun fikk også. Vi fant endelig en oppdretter som hadde hjortehundvalper for salgs. Etter mange sporsmål og mange mail så bestemte vi oss for at jo dette var rasen som mamma skulle ha. Da var det å planlegge reisen da. Camilla Colleen holdt nemlig til nede i Kristianstad som er nesten helt i sør i Sverige. 20 timer tur/retur med bil...
Vi reiste på en tirsdagsnatt, halvveis uthvilte. Nedover Sverige bar det. Motorvei, hompevei, grusvei, halvt asfaltert vei, høy fartsgrense, lav fartsgrense, ja you name it! Det bar avsted og til sist kom vi frem til oppdretter. Hører med til historien at vi måtte kjøre bra feil en stund før vi fant frem. Men stolt da vi parkerte på gårdsplassen til oppdretter ;) (det var til og med jeg som kjørte...).
Oppdretter kom rett fra vetrinæren med 2 av valpene og da Zhara kom ut av bilen gikk hun rett bort til oss for å hilse på oss. Jeg fikk et tungekyss uten like (etter videre ikke noe særlig pris på det altså...), og dermed var det gjort. Zhara ble med oss videre hjem. 24 timer senere (fra da vi startet utenfor huset) var vi vel hjemme med nurket. Det "lille" vesnet (hun var allerede da nesten like stor som Whilma) sovna med et snork på gulvet, etter en liten porsjon med mat.
Dagen etter fikk alle hundene hilse på henne og det var noe hun tok helt med ro. Skummelt? Ja, liksom.... Hundene var bare kjempekule som vi kunne leke med.
Zhara var og er en utrolig lat hund. Det skal mye til før hun blir redd noe. Tror nesten ikke jeg har funnet ut hva hun er kjemperedd for. Jojo, hestene er hun ikke så glad i, men er vel det eneste også. Zhara ser bare på verden som oksen Ferdinand gjorde. Får vi sitte eller ligge på et behagelig sted så er livet bare helt fantastisk. Dere kan jo tro det er god plass i senga vår når hun har funnet seg til rette.... Hun tar jo gjerne halve senga selv. Størrelsen sier vel kanskje litt når hun er nærmere 1.70m når hun står på 2 og strekker seg ut.
Zhara er en veldig snill hund. Lite lyd i henne (bortsett fra når hun snorker høylydt), lite bråk inne (det er hun nemlig for lat til) og generelt en hund man ikke merker, så sant hun da ikke bestemmer seg for å kose. Dette skjer på det mest brutale vis; Vi labber oss opp i sofaen, vi bryr oss ikke om det ligger noe der, så setter vi oss gjerne i fanget om vi får mulighet eller slenger en labb der det faller seg inn. Hodet slenger vi dit vi finner det for godt, bare det er i nærheten av et ansikt eller en hånd.
Å stille henne er jo også en utfordring i seg selv. For å løpe rundt i ringen er jo ganske så slitsomt. Å stå rolig kan vi da ikke finne på når det er en dommer der. Tenk at dommeren kan kose! Er det noe Zhara elsker så er det nettopp det å kose. Det er nok med å se på henne så tror hun at man skal kose med henne. Redd folk er hun hvertfall ikke. Samme om de er små eller store, de har hender som kan klø.
Det er vel det meste å si om Zhara. Lat, bedagelig, snill og rolig hund :) Angrer ikke på valget av rase hvertfall. men en rase hvor alle og enhver er det nok ikke. Det blir aldri en lydighetshund, da de er stae som esler og personligheten til en katt. Når vi roper på Zhara så tar det lang tid før hun reagerer. Det er alltid "Jada, jeg kommer. Jeg skal bare...." Men liker man myndene er hjortehund en super hund å ha :)