Donna
Navn: Donna eller Bebi
Foreldre: King x Raya
Født/død: 18. november 1997 / 30. september 2009
Oppdretter: Ruth Elin og Christin Rognerud
Blandingen vår som kom til verden meget uventet. Raya poppet plutselig ut 9 valper på en dag.... Skal love dere den overraskelsen var stor. Og jeg husker det som om det var i går.
Jeg hadde vært på skolen og mamma hadde vært enten på jobb eller skole. Neimen ikke sikker. Vi kom hjem til et meget kaldt hus. Raya møter oss ikke i gangen, men pipelyder kommer det fra soverommet. Joa, der lå Raya omkranset av valper..... 5 av 9 overlevde og vi beholdt Donna. Det var jo først den siste uken i drektigheten at vi skjønte at Raya var med valper og vi hadde i hvertfall ikke forventa at de skulle kommer så fort....
Donna er en blanding av rottweiler, bearded collie, berner sennen, labrador teriver og langhåret shæfer. Skikkelig gatemiks, med jøye meg for en fantastisk hund. Hun var bare herligheten selv. Fra Donna var valp ble hun kalt Bebi. Hun var den minste i flokken, men også den mest ivrige på mat:P
Donna var mor i flokken. Hun passet på de andre hundene og gav dem en god omgang med vask om de ville det. Gadd ingen av de andre hundene å vaske seg gikk de til Donna og fikk en gratis vask. Valpene tok hun seg også meget godt av. Hun oppdro dem som sine egne så godt hun kunne i hvertfall. Det var herlig å ha en hund som tok seg av valpen og bel dens fostermor til den var gammel nok til å stå på sine egne bein.
Donna var født lydig. Hadde jeg vært eldre når vi fikk henne og jeg hadde kunnet mye mer hadde hun vært den perfekte lydighetshund. Donna elsket å bruke hodet. Hun brukte nesen til å lete meg opp i skogen på turer. Hun søkte kontakt hele tiden når vi gikk turer. Det første hun lærte var "På plass". Da gikk hun pent rundt meg fra høyre side og satte seg perfekt ned på min venstre side med kontakten rett i ansiktet mitt. Hun vek aldri den kontakten for hun visste at det var noe som skulle gjøres.
Donna lærte utrolig fort. Desverre var min kunnskap til lydighet alt for dårlig til å utvikle noe mer arbeid der.
I sine yngre dager gjorde hun som sin mor: Dro meg på kjærre. Og ejg skal love deg det gikk unna. For Donna ville gjøre ting kjapr og hun løp hele veien på tur. Ingen feil med hennes kondisjon nei!
Selv om Donna ble gammel og overvektig var det en meget sporty hund. Hun elsket å gå på turer og hun holdt godt følge med hundene på tur. Donna ble aldri sliten samma søren å langt vi gikk. Donna hoppet, lekte og løp som om hun var rene valpen.
I en alder av 10 fikk Donna livmorbetennelse. Denne var lukket så vi merka ikke noe til egentlig. Men vi begynte å reagere når hun sluttet å spise med drakk og drakk og drakk.
Vi hadde jo sett de samme symptomene på Raya så vi tvilte ikke med å ringe vetrinæren. Når jeg snakket med vetrinæren kom det andre tegnet på livmorbetennelse: Sliming bak. Da var det ikke noe lenger tvil.
Donna kom på vetrinærkontoret og var lykkelig for å treffe folk. Denne gangen visste vi at operasjonen ville gå bra ettersom Donna faktisk var i så god form. Vi kunne hente Donna senere den dagen. Joa når vi skal hente Donna er hun overlykkelig og hyler av ren lykke. Vetrinæren er overrasket over at Donna er i så god form. For Donna var i utgangspunktet veldig dårlig. Den betennelsen var faktisk meget kraftig. Livmoren var på størrelse med en håndball og veide rundt 3 kg. Donna hadde en veldig høy smerteterskel. Det skulle mye til før den hunden viste smerte.
På sine eldre dager foretrakk Donna kun å være inne å slappe av. Hun utviklet en sykdom i blære hvor hun begynte å tisse inne når hun gikk lengre turer. Så hun nøyde seg med å rusle rundt på gårdsplassen om dagen.
Desverre endte Donna livet på en tragisk måte. Jeg satt hjemme og så på TV da Donna plutselig stivner. Hun tømmer seg helt totalt. Jeg ringer vakthavende vetrinær som ber meg komme så fort som råd er. Det var mistanke om hjerneblødning. Jeg ankommer vetrinærkontoret og tragedien blir bekreftet. Det var en akutt hjerneblødning. Det beste var å la henne sovne stille inn. Donna døde 30. september 2009....
Foreldre: King x Raya
Født/død: 18. november 1997 / 30. september 2009
Oppdretter: Ruth Elin og Christin Rognerud
Blandingen vår som kom til verden meget uventet. Raya poppet plutselig ut 9 valper på en dag.... Skal love dere den overraskelsen var stor. Og jeg husker det som om det var i går.
Jeg hadde vært på skolen og mamma hadde vært enten på jobb eller skole. Neimen ikke sikker. Vi kom hjem til et meget kaldt hus. Raya møter oss ikke i gangen, men pipelyder kommer det fra soverommet. Joa, der lå Raya omkranset av valper..... 5 av 9 overlevde og vi beholdt Donna. Det var jo først den siste uken i drektigheten at vi skjønte at Raya var med valper og vi hadde i hvertfall ikke forventa at de skulle kommer så fort....
Donna er en blanding av rottweiler, bearded collie, berner sennen, labrador teriver og langhåret shæfer. Skikkelig gatemiks, med jøye meg for en fantastisk hund. Hun var bare herligheten selv. Fra Donna var valp ble hun kalt Bebi. Hun var den minste i flokken, men også den mest ivrige på mat:P
Donna var mor i flokken. Hun passet på de andre hundene og gav dem en god omgang med vask om de ville det. Gadd ingen av de andre hundene å vaske seg gikk de til Donna og fikk en gratis vask. Valpene tok hun seg også meget godt av. Hun oppdro dem som sine egne så godt hun kunne i hvertfall. Det var herlig å ha en hund som tok seg av valpen og bel dens fostermor til den var gammel nok til å stå på sine egne bein.
Donna var født lydig. Hadde jeg vært eldre når vi fikk henne og jeg hadde kunnet mye mer hadde hun vært den perfekte lydighetshund. Donna elsket å bruke hodet. Hun brukte nesen til å lete meg opp i skogen på turer. Hun søkte kontakt hele tiden når vi gikk turer. Det første hun lærte var "På plass". Da gikk hun pent rundt meg fra høyre side og satte seg perfekt ned på min venstre side med kontakten rett i ansiktet mitt. Hun vek aldri den kontakten for hun visste at det var noe som skulle gjøres.
Donna lærte utrolig fort. Desverre var min kunnskap til lydighet alt for dårlig til å utvikle noe mer arbeid der.
I sine yngre dager gjorde hun som sin mor: Dro meg på kjærre. Og ejg skal love deg det gikk unna. For Donna ville gjøre ting kjapr og hun løp hele veien på tur. Ingen feil med hennes kondisjon nei!
Selv om Donna ble gammel og overvektig var det en meget sporty hund. Hun elsket å gå på turer og hun holdt godt følge med hundene på tur. Donna ble aldri sliten samma søren å langt vi gikk. Donna hoppet, lekte og løp som om hun var rene valpen.
I en alder av 10 fikk Donna livmorbetennelse. Denne var lukket så vi merka ikke noe til egentlig. Men vi begynte å reagere når hun sluttet å spise med drakk og drakk og drakk.
Vi hadde jo sett de samme symptomene på Raya så vi tvilte ikke med å ringe vetrinæren. Når jeg snakket med vetrinæren kom det andre tegnet på livmorbetennelse: Sliming bak. Da var det ikke noe lenger tvil.
Donna kom på vetrinærkontoret og var lykkelig for å treffe folk. Denne gangen visste vi at operasjonen ville gå bra ettersom Donna faktisk var i så god form. Vi kunne hente Donna senere den dagen. Joa når vi skal hente Donna er hun overlykkelig og hyler av ren lykke. Vetrinæren er overrasket over at Donna er i så god form. For Donna var i utgangspunktet veldig dårlig. Den betennelsen var faktisk meget kraftig. Livmoren var på størrelse med en håndball og veide rundt 3 kg. Donna hadde en veldig høy smerteterskel. Det skulle mye til før den hunden viste smerte.
På sine eldre dager foretrakk Donna kun å være inne å slappe av. Hun utviklet en sykdom i blære hvor hun begynte å tisse inne når hun gikk lengre turer. Så hun nøyde seg med å rusle rundt på gårdsplassen om dagen.
Desverre endte Donna livet på en tragisk måte. Jeg satt hjemme og så på TV da Donna plutselig stivner. Hun tømmer seg helt totalt. Jeg ringer vakthavende vetrinær som ber meg komme så fort som råd er. Det var mistanke om hjerneblødning. Jeg ankommer vetrinærkontoret og tragedien blir bekreftet. Det var en akutt hjerneblødning. Det beste var å la henne sovne stille inn. Donna døde 30. september 2009....